X

Reisebrev: Trondheim

Klokken tikker litt mot 09.00 og marsjfarten mot Trondheim, og deretter Lerkendal er satt. Sjåføren i bussen prater om smart-telefoner og ler av sine egne vitser.

Det er inntak av forskjellige ting som står i høysetet. Det er tidlig på morgenen enda og da er det lurt med en baguette eller en kopp kaffe (Kan være at det var annet enn bare kaffe i de koppene). Noen har åpna seg ei øl og andre drikker vann. Rolig og fint, ingen tør tenke på å få med seg noe som helst fra Lerkendal.

Kollektive tisse-pauser, sang, klapp og klem er egentlig det turen består av før vi kommer fram til Trondheim og går til et vannhull for å finpusse stemmene.

Kort oppsummert: alt for høy musikk, litt sang innimellom og stappfull plass. Oppskrift på kaos!

 

Vi vender nebbene våre mot Lerkendal i et blått tog på minst 200 meter, og jeg har fortsatt ikke tenkt noe mer på kampen enn at jeg tror vi kommer til å tape 7-0. Det man hører rundt seg «greier vi å få med oss noe? kan vi bare score ett mål eller noe?»

Og jeg er uendelig glad for at jeg er helt fantastisk dårlig til å tippe og forutse ting.

 

Da ballen flyver i mål fra Bendik Bye og resultat-tavla viser 2-2 braser jeg og en gjeng framover et par rader på tribunen. I hendene til hverandre. Det kommer bare lyd, jeg vet ikke hvilken lyd som ble lagd og om den kan kategoriseres i noe annet enn vræling.

Det er helt vanvittig egentlig. Dommeren blåser av kampen og «LILLE, DÅRLIGE» Kristiansund Ballklubb har fått med seg noe.

 

Mitt største øyeblikk som KBK-supporter er for øvrig da Momo Latyr setter inn 4-3 hjemme mot Drøbak/Frogn for ca 10 år siden. Kråkan stod på Kristiansund KGB (populært kalt Idrett) og sang sanger om Geir Midtsian og Asgeir Snekvik. Momo Latyr dukker opp like før slutt og avgjør kampen for et KBK-lag med kun 10 spillere på banen (Hei Klinge). De jubelscenene etter Latyr sin scoring for en mannsalder siden var det mest gledesfylte øyeblikket jeg har kjent på som KBK-supporter. Nå har det fått seg en kraftig utfordrer og det takket være en nydelig mann som heter Bendik Bye.

Tusen takk, Bendik!

 

Bussturen hjem er lystigere enn jeg hadde spådd på forhånd, etter som jeg hadde kalkulert med tap og skuffelse. Gleden er stor. Korte stikkord: Ingen musikk over anlegget, ei hadde på seg pulsklokke for å passe på at hun aldri skulle få hvilepuls, En småsvimmel joker med headset på hele turen fra Lerkendal og til Kristiansund. Ryktene skal ha det til at det var Jahn Teigen sin vakre låt «Optimist» som dundra og gikk på repeat hele veien. Folk som sover og folk som synger trynet av seg, selv om de nesten ikke har gjort annet hele dagen.

 

Og du Andreas Hopmark? Fortsett å spill som du spiller og vær den du er. Når jeg sover og når jeg våkner så synger jeg sangen din inne i hodet mitt og nynner den høyt for meg selv. I bussen på vei hjem ble det sunget non-stop for akkurat deg.

 

Du er faktisk født rett borti/neddi/oppi her og jeg takker deg for Hopmark-festen vi/jeg fikk ta del i, i går.

 

«åÅåÅåÅååÅ Hopmark-gutt

Hainn e født rett neddi her

Og når han går te kamp

Nynne hainn på ein sang

 

Det e ein vi søng

Te hainn vi like ailler bæst

Så ta e hass sin sang

Bli med på Hopmark-fæst!»

 

 

 

 

Skrevet av Thomas Ohr Bækken


Kontakt oss



Vidar Hoem Ovesen

Webmaster/redaktør
+47 936 46 623
e-post: post@uglan.no

 

Jarl Ivar Eriksen

Leder
+47 975 53 482
e-post: jarl@uglan.no

 

Jannicke Bøe

Tur- og medlemsansvarlig
+47 411 91 918 

 



Bli medlem!

Kontaktskjema